Skal homofile menn og lesbiske kvinner få lov til å gifte seg etter ekteskapslovens bestemmelser? Spørsmålet var en viktig sak under valget, og et lovforslag vil trolig komme i Stortinget snart.
Hva saken gjelder
Mange homofile menn og lesbiske kvinner ønsker å kunne gifte seg på vanlig måte etter ekteskapslovens regler. De mener homofile og lesbiske skal ha de samme muligheter som heterofile når det gjelder å ordne samlivet.
Andre mener at et ekteskap bare kan være mellom mann og kvinne. Slik har det alltid vært, og dette er en grunnstein i samfunnet som ikke kan forandres. Den sterkeste motstand kommer fra kirkelig hold. Kirkens standpunkt er at homofile forhold strider mot Guds ord, og seksuell kontakt mellom menn har vært fordømt i århundrer. I Norge ble forbudet i straffeloven opphevet først i 1972.
Men også etter dette hadde homofile svake rettigheter i privatlivet. Bolig, skatt, forsikring og pensjon var områder der homofile par ble forskjellsbehandlet i forhold til de som var gift, eller i forhold til ugifte samboere av forskjellig kjønn.
Homoorganisasjonene krevde en ordning som ivaretok økonomiske og rettslige forhold. Resultatet ble loven om registrert partnerskap, som ble vedtatt i 1993. Norge var det andre land i verden som innførte en slik lov – bare Danmark var tidligere ute. Senere har en rekke andre land innført partnerskapslover.
I dag mener mange at tiden er moden til å avskaffe partnerskapet, og at homofile isteden kan gifte seg
Partnerskap eller ekteskap?
Mange opplever partnerskap som en annenklasses samlivsordning, sammenlignet med ekteskap. De påpeker både forskjeller i rettigheter og den viktige symbolverdien av at homofile behandles på like fot med heterofile.
En forskjell er at homofile i partnerskap ikke har rett til å vurderes som adoptivforeldre, på samme måte som heterofile ektepar. Det bunner i oppfatninger om at det er uheldig for barn å vokse opp hos homofile.
Vel så viktig er symbolverdien av å likestille homofile med heterofile. Ennå er det mange homofile som holder sitt privatliv skjult og er redd for å bli avslørt. Bare et lite mindretall lever åpent sammen med en partner og har registrert samlivet offentlig. Likestilling vil styrke normaliseringen. Flere vil våge å være åpne overfor familie, venner og arbeidskolleger. De vil få bedre liv.
LLH, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, har i flere år krevd at Norge skal gjøre endringer i ekteskapsloven, slik at den kan gjelde likt for heterofile par og homofile par. Mens saken har stått i stampe her, er slike lovendringer gjort i Nederland, Belgia, Canada og Spania. Norge er ikke lenger i første linje når det gjelder likestilling for homofile.
Jus eller religion?
Ekteskapet kan sees på to måter. Det er først og fremst en juridisk regulering av samliv, altså en kontrakt mellom to mennesker, og mellom dem og samfunnet. Religiøse forhold trenger ikke komme inn i bildet. Ved borgerlig vielse holdes religion utenfor. I mange land er borgerlig vielse obligatorisk. En religiøs seremoni kan komme i tillegg for dem som ønsker det, men den er uten juridisk betydning.
De som har et kristent livssyn, ser derimot på ekteskapet som et forhold mellom mennesker og Gud. For dem blir Skriftens ord og Kirkens standpunkter viktige. Også i andre trossamfunn legger mange stor vekt på religiøse tradisjoner når det gjelder holdninger til ekteskap og samliv.
I Norge har religiøse samfunn vigselsrett, og det er vanlig å gifte seg i kirken, også for mange som ikke har så sterk personlig tro. Vielsen blir både en juridisk og en religiøs handling. Dette bidrar til at juridiske og religiøse argumenter blandes sammen i debatten om ekteskapsloven.
Mange homofile som er troende kristne, ønsker å bekrefte sitt samliv i en kirkelig ramme. Noen får en velsignelse i kirken, der dette er mulig. Men slike muligheter er få, med dagens forhold.