Året er 1935.
Det er en tid med motsetninger – politisk, sosialt og kulturelt.
Det er begynnelsen på den sosialdemokratiske æraen i Norge,
men fascismen og nazismen er på frammarsj i Europa.
Det er fortsatt «de harde tredveåra»
med kriser, arbeidsløshet og bolignød,
men det er håp om en bedre framtid.
Det er en tid for tro på frigjøring og framskritt,
men også frykt for moralens forfall,
en tid for kulturradikalisme og for kulturkonservatisme,
en tid for rasjonalitet og mystisisme.
Det er både psykoanalysens og Oxford-bevegelsens tid.
«Evelyn Berg» er en moderne kvinne, med moderne ideer om hvordan hjemmet skal innredes. Boligen ble pusset opp tidlig på 1930-tallet etter funksjonalistiske idealer, men drømmen om store vinduer hvor sollyset strømmer inn kunne ikke oppfylles i denne leiligheten.
Funksjonalismen åpnet for å ta i bruk sterke og kontrasterende farger som framhevet detaljer og ga rommene særpreg og karakter. Ornamenter og dekor som ikke hadde en funksjon, var uakseptabelt. Mange syntes likevel dette var for strengt, og de fleste moderne hjem hadde derfor noe mer dekor og roligere farger. Rent funksjonalistiske interiører fantes nesten bare hos enkelte arkitekter og formgivere.
1930-tallets moderne mennesker viste tilhørighet til den nye tiden ved valg av lamper, vaser og møbler som ofte var rimelige. I stua har «Evelyn Berg» blant annet en PH-lampe, designet av den danske arkitekten Poul Henningsen, og en hypermoderne stålrørsstol. Blomster var «tillatt», men måtte være enkle å stelle og «stilrene». Kaktuser og tulipaner ble derfor foretrukket. «Evelyn Berg» har grammofon og radio – piano var for borgerskapet.
Gulv måtte være slitesterke og lette å holde rene, gjerne med linoleumsbelegg. Vegger skulle males eller tapetseres. De burde være ensfarget, men kunne ha et enkelt, geometrisk mønster. Gardiner skulle på samme måte skape et rent og enkelt inntrykk, gjerne ensfarget og fra gulv til tak. Rommene i denne leiligheten har klare funksjoner, selv om den ikke oppfyller alle funksjonalismens krav. Entreen brukes til å ta i mot gjester og som garderobe. Det er slutt på å sove på kjøkkenet og i stua. I stedet er det separat soverom hvor man også kler seg, steller seg og oppbevarer klær. «Evelyn Berg» må imidlertid ut i bakgården for å gå på do – bad og wc fantes nesten bare i nye boliger
«Evelyn Berg» er oppdiktet, men hun har forbilder både i litteraturen og i det virkelige liv. Hun er på ingen måte representativ for 1930-tallets kvinner, men uttrykker likevel tendenser i tiden. Hjemmet hennes er en konstruksjon, først og fremst basert på Bernt Heibergs bok Slik vil vi bo (1935) og tidsskriftet Hus og have som utkom fra 1930 til 1937.