Stavkirke, Gol, Hallingdal, ca 1200

Rundt 1880 skulle stavkirken i Gol erstattes av en ny kirke. Foreningen til Norske Fortidsminnersmerkers Bevaring kjøpte den gamle og Kong Oscar II bekostet gjenreisningen i sitt nye friluftsmuseum

Bare omkring 1/3 av originalmaterialene var i behold og kunne følge med flyttelasset. Det var derfor en sterkt restaurert kirke som ble reist på Bygdøy, og praktisk talt alt det utvendige kan dateres til 1885. Restaureringen ble gjort med stavkirken i Borgund som forbilde.

Det meste av hovedkonstruksjonene var intakt, og mange spor etter det som manglet fantes i de bevarte delene. Middelalderens kirkerom kan derfor i alt vesentlig oppleves som autentisk. Men tidens ideer om restaurering medførte fjerning av nesten alt som gjennom 700 år var kommet til - gallerier, vinduer, benker og prekestol.

Navnet stavkirke refererer til stavkonstruksjonen med bærende staver i hjørnene og frittstående rundt midtrommet. Byggemåten oppfylte kravet om høyreiste, himmelstrebende kirker.

De frittstående stavene får kirkerommet til å minne om romanske og gotiske steinbasilikaer med midtskip og sideskip, men skiller seg ut ved at omgangen går rundt hele midtrommet. Koret, i skipets østside, avsluttes med en halvrund apsis. Rundt hele kirken løper en svalgang med romanske arkader.

De høyreiste portalene mot vest og sør har rike utskjæringer med sammenfiltrede drager og plantemotiver. I det svake lyset fra gluggene øverst mot taket skimter man bare såvidt de utskårne hodene øverst på midtrommets staver. I katolsk tid var kirken prydet med fargerike helgenbilder, godt opplyst av vokslys. I koret er flere runeinskrifter og bilder risset inn i, bl a Fadervår skrevet på latin. Ristningene synes å være gjort samtidig med byggingen av kirken.

Inventar fra katolsk tid forsvant fra kirken etter reformasjonen. De fleste etterreformatoriske erstatningene ble fjernet ved restaureringen, men man kan se spor etter gallerier og prekestol på stavene i midtrommet. Ett innslag av luthersk kirkekunst er bevart - veggmaleriene i kor og apsis fra 1652. De viser bl a nadverden og evangelistene, og ble bekostet av givere i menigheten, hvis navn står på sørveggen i koret. Det løse inventaret som ennå finnes omfatter et lesebrett med Fadervår som innskrift, en døpefont og en middelaldersk benk med rike utskjæringer, bl. a. hoder av konge og biskop og en fremstilling av sagnet om Gunnar i ormegården