Enerhaugen var en av Christianias – senere Oslos – østligste forsteder som vokste fram etter 1814. På 1700-tallet var det noen usle husmannsplasser på haugen, som hørte under Oslo Ladegård. I 1801 var det i følge folketellingen bare noen få fattige familier der – 22 personer. Etter at trelasthandler Jørgen Young i 1815 kjøpte haugen, begynte utparselleringen, og i 1833 var befolkningen kommet opp i 850 personer.
På grunn av fattigdom, drikkfeldighet og kriminalitet ble Enerhaugen ansett som et problemområde. Forstaden ble derfor lagt under byens politi, selv om den hørte under naboherredet Aker fram til byutvidelsen i 1859.
Fra midten av forrige århundre ble forholdene på Enerhaugen relativt bedret, men samtidig økte folketallet. I 1880-årene bodde det ca 1800 personer på Enerhaugen, svært mange av dem i små, en-etasjes hus. De fleste husene var bygd av tømmer eller planker. Veggene kunne bli stående uten panel i mange år, men etterhvert fikk husene både ytre og indre panel. Mange hus hadde bare ett rom og kjøkken. Var det flere rom, bodde det som regel en familie på hvert rom mens kjøkkenet var felles. På loftet kunne det være innredet kvistværelse. Det var heller ikke uvanlig å ta inn losjerende. Bebyggelsen på Enerhaugen var i stor grad uforandret fra århundreskiftet og fram til de gamle husene ble revet ca 1960.
Enerhaugen på Norsk Folkemuseum
Forstadshus fra Johannesgate 12, Enerhaugen, Oslo, ca 1840
Huset hadde opprinnelig to rom og kjøkken. Siden ble et rom bygget vinkelrett på, og et vindfang føyet til for å binde rommene sammen. (Vindfanget er nå fjernet.) I 1902 ble de tre rommene leid ut som tre separate leiligheter, med felles kjøkken, til i alt sju personer. Hvorvidt den 54 år gamle løsarbeideren Nils Pedersen delte bolig med den ugifte Anna Larsen, 46 år og «håndarbeiderske», eller om en av dem bodde «inne» hos noen av de andre beboerne, vites ikke. Allerede i 1891 bebodde enken Anne Simensen og hennes ugifte sønn Gustav et av rommene. I 1902 bodde de der fremdeles, Anne 78 år og Gustav 45, han også da folketalt som ugift og løsarbeider. I det tredje rommet bodde bryggearbeideren Hans Hansen, 65 år, sammen med hustruen Maren Hansen, 71 år, og deres ugifte sønn Harald, 38 år og korkeskjærer.
Forstadshus fra Johannesgate 14, Enerhaugen, Oslo, ca 1840
Huset delte bakgård med Johannes gate 12. Det bestod av ett rom og kjøkken og et loft hvor det var innredet kvistrom. Trangboddheten har vær tydelig. I 1891 bodde den svenskfødte snekkersvennen Johannes Eriksen, 44 år, i huset sammen med hustru Allette, 43 år og innflyttet fra Hobøl. De hadde sju hjemmeværende barn, fra ett til 14 år. I 1908 bodde tomtearbeider Martinius, 54 år, i huset sammen med sin hustru Lovise, også 54 år, og deres tre ugifte sønner – Ludvig Aleksander 21 år og dagarbeier, Otto og Reidar Nikolai, henholdsvis 16 og 14 år gamle, og uten yrkestitler. Far og mor og tre sønner var alle født i Kristiania.
Innredningen av huset viser ikke hjemmene til personene over, men blu møblert for å gi et bilde av boligsituasjonen på Enerhaugen i 1910.
Forstadshus fra Flisberget 2, Enerhaugen, Oslo, ca 1840
Huset hadde stue, kjøkken og et lite kammers. I 1922 bodde familien Janson i huset. Karl Edvard var 46 år og født Värmland. Han var dagleier, men for tiden arbeidsledig. Kona hans Jørgine var et år eldre enn ham og fra Arendal. De hadde tre barn Ella (18), Ivan (13) og Torlæif (10). Familien hadde også en losjerende, enken Dagny Olsen.
Innredningen av huset viser ikke deres hjem, men blir møblert for å gi et bilde av bolignøden i Kristiania i 1920.
Forstadshus fra Johannesgate 4, Enerhaugen, Oslo, ca 1840
Johannes gate 4 hadde ett rom og kjøkken og kvist på loftet. I mange år var det brus og kakeutsalg i det lille huset. Innehaveren var Henriette Andersen (født 1824) som drev butikk her i mer enn 30 år, i det samme rommet som hun bodde i! I 1875 delte hun hus med broren sin, sine tre voksne sønner og den 14 år gamle datteren Otilie. I 1900 besto husholdet, foruten Henriette, av den 19 år gamle Valborg Jørgensen som «Sysler med Husgjerningen» og hadde en nyfødt sønn, Magnus.
Huset blir nå innredet for å vise et hjem på Enerhaugen ca 1925
Forstadshus fra Stupinngata 10, Enerhaugen, Oslo, ca 1840
Huset, som var bygd helt inn til Johannes gate 4 uten egen skillevegg, hadde to rom og kjøkken. I huset bodde familien Gundersen i flere årtier. I 1865 bestod familien av tomtearbeideren Nils Gundersen og kona Anne Karine Eriksen, begge 55 år gamle. Sammen med dem bodde to sønner som var sigararbeidere, og datteren Julie som var i konfirmasjonsalderen. I det andre rommet bodde ekteparets eldste datter som var 36 år og enke. Hun hadde tre barn, to sønner på 14 og 16 år jobbet alt var i arbeid som tobakksarbeidere, samt en liten datter på tre år.
I 1891 var Anne Karine blitt enke. Den ene sønnen – Karl – var fortsatt ugift og bodde hjemme. Datteren Julie, som nå var i 40-årene og enke etter en sjømann, bodde hos moren med barna sine. Julies datter jobbet som mange andre i familien i tobakksindustrien, den 20‑årige sønnen Eugen var snekker.
I 1949 bodde enken Martha Olsen i huset. Hun hadde arbeidet på tobakksfabrikk og bodd i huset siden 1917. Nå bodde hun sammen med en voksen datter og et barnebarn. I nabohuset, Johannes gate 4, bodde en maler med kone og to døtre.
Huset blit nå innredet for å vise boligforholdene på Enerhaugen i de siste årene før saneringen.